Røkt delikatesser elsker absolutt alt. Men hva skal til for at skinker, bacon, pølser, fisk og mange andre husholdningssjarm hentet ut av røykehuset er en fantastisk kombinasjon?
Velg oppskriften din
Røyking begynner med valg av drivstoff, som vurderes av evnen til å produsere mye røkelse røyk. Hardt trevirke er bedre enn mykt treflis, eik og bøkflis gir god røyk, sakte ulmende eikeblader, alder, hassel, lønn, verre - bjørk (uten bjørkebark). Noen mennesker synes at epleved er bra når du røyker, siden røkt kjøtt blir gyllent i fargen. Men det beste brennbare materialet, som ikke tilsvarer, er kirsebærblader. Deres hyggelige tynne røyk aromatiserer kjøtt, gir den en delikat og delikat smak. Men furu og gran tvert imot gir kjøttet en ubehagelig ettersmak.
Hvis det brennbare materialet ikke er tørt nok, vil røyken være rikelig i vanndamp, som legger seg på kjøttet, suger den med fuktighet, noe som gjør at tørkingen blir treg og smaken på produktet blir dårligere. En av reglene for røyking er at drivstoff skal produsere mye røyk, men ikke vått, men tørt og dessuten røkelse.
Røykeprosessen begynner på svak varme med gradvis økning, dette er nødvendig slik at alt kjøtt er mettet med bakteriostatiske røykrøykestoffer. Med sterk røyk, helt fra begynnelsen av røyking, tørker det raskt ut toppsjiktet, og den aktive røykeprosessen er bare begrenset av overflaten.
For at treverket ikke raskt skal brenne ut, helles det sagflis av hardtre på dem, tilsettes halm for lukten, som heller ikke skal gi varme, men bare ulme.
Det røykte produktet vil være klart når det blir brunt og blankt. For at pølsene som blir fjernet fra røykeskinken, ikke mugg, anbefales det å pudre dem med et tynt lag rød pepper og gni det med hånden. Sekker blir sydd av gammelt materiale, og hver skinke blir satt separat for langtidslagring.
Alle slags røkt kjøtt lagres veldig godt i tørr sagflis. Du kan også beskytte kjøttprodukter mot ødeleggelse i tørt velduftende høy. Det er best å lagre røkt kjøtt i et ventilert rom ved en temperatur på 4-8 grader.